Arkiver for mars, 2013

 

Underdekning av undervisningspersonell i år 2020 på ca. 11.000 lærere, underdekning på helsepersonell i år 2035 kan bli hele 136.000 årsverk, i 2020 skal Norge ha en halv million flere innbyggere enn i dag og i 2030 skal vi være ytterligere en halv million! Disse tallene innebærer at samfunnet Norge i 2030 har en mengde utfordringer som skal håndteres! Hvordan skal samfunnet klare å ta vare på unge og gamle i framtidens underskudd på kvalifisert arbeidskraft, hvordan utnytte ressursene slik at underdekningen på arbeidskraft blir minimalisert. Svaret kan ligge på flere plan og nivå, for eksempel ved å gjøre yrkene mer attraktive gjennom økte lønninger, flere velferdsgoder eller mer interessante arbeidsoppgaver. Selv om at det sikkert nok kan gjøres mange grep for å tiltrekke seg flere arbeidstakere tror vi ikke nevnte tiltak er nok i seg selv, det synes også ganske åpenbart at teknologiutvikling står sentralt som løsning på mange av våre felles utfordringer.

Det er likevel ikke slik at innføring av teknologi er enkelt, det er ikke bare å si “vær så god, her har du et hjelpemiddel som vil gi elever og studenter stor nytte!”. Samspillet teknologi, samfunn og organisasjon virker å være et komplisert samspill, det er ingen automatikk i at ny teknologi tas i bruk umiddelbart i samfunnet og organisasjoner, og det er heller ikke gitt at endringer i samfunnet og organisasjoner automatisk adopteres i teknologien

Teknologiutviklingen går svært raskt, spesielt innen ikt er tempoet så høyt at det er vanskelig å orientere seg. Hastigheten endrer vilkårene for bransjer og institusjoner på svært kort tid. Det er også slik at teknologien spres på kort tid, uavhengig av landegrensene. Teknologiutviklingen påvirker både samfunnsutviklingen og den økonomiske utviklingen. Utviklingen virker også direkte inn på folks hverdag for eksempel gjennom tilbud av nye typer digitale tjenester.
:
Samfunnet endres sammen med teknologiutviklingen. Eksempelvis er det i dag mulig, i praksis for hvem som helst, å publisere innhold som kan distribueres til hele verden. Det er også slik at det er vanskelig å fjerne informasjon fra det nye nettsamfunnet. Når det først er tilgjengelig på internett så er det stor sannsynlighet for at det vil være der i all framtid.

Med teknologiutvikling endres også organisasjoners (offentlig forvaltning, frivillige og bedrifter) måte å operere og virke på. Trenden ser ut til å være flatere organisasjonsform og økt nettverksbygging, og ikke minst ser man et større fokus på den enkeltes personlige læringsnettverk! Det er en forholdsvis mange teknologier som for tiden utfordrer dagens læringsprosesser, hvordan skal skolen for eksempel forholde seg til Kahn academy, MOOC og/eller det kanskje mest kjente – Facebook, LinkedIn og Twitter?

Vi mennesker har en tendens til å holde oss til det som er kjent, det vi vet vi behersker og som fungerer for oss. Det er kun et fåtall som naturlig utfordrer det aller siste, med mindre mange har gjort det før oss og anerkjent det. Vi påvirkes av mange faktorer rundt oss og hvilke nettverk vi er en del av. Dette gjelder både formelle og uformelle nettverk. Om bedriften vi jobber i har vedtatt at vi skal ta i bruk nye teknologiske plattformer og sosiale medier for å utvikle arbeidsmetoder (og utnytte resurser på en bedre måte), er det ingen garanti for at det er det som faktisk skjer. Hvorfor er det slik?

Evner vi ikke å omstille oss raskt nok pga en satt bedriftskultur, er det måten vi er strukturelt organisert på, eller er det andre og mer sammensatte faktorer som spiller inn her?
Vi ønsker å se nærmere på ulike faktorer som spiller inn for at for at vi skal evne å ta i bruk nye teknologier tidligere, som for mange kan gjøre arbeidsprosesser enklere og mer lønnsomme. Noen får det til og lykkes med det. Hva gjør de, som andre ikke gjør?

Teknologiutvikling og samfunnsendring er et omfattende tema, og det kan være utfordrende å belyse alle sider av teknologi, samfunn og organisasjon i denne sammenheng. Vi ser at dette samspillet er interessant, og vi ønsker å se nærmere på dette fagområdet.

Lloyd KlüwerTrond Notland og Tor Inge Hegvold

Er epoken med fysiske medier over…?

Publisert: 13. mars 2013 i Teknologi
Stikkord:

Bilde

Den ene platebutikken etter den andre legger inn årene og må gi tapt for nettsamfunnet og dets effektive distribusjon. Avstanden mellom fabrikk og konsument er tilnærmet borte og dagens strømmingstjenester overtar for tradisjonelle distribusjonskanaler. Blant de store kjedene har blant annet britiske HMV. De åpnet sin første butikk i Oxford Street i 1921 og har hatt et stort antall utsalg over hele verden. I 2013 var det altså nesten slutt for denne giganten innen tradisjonelt platesalg. De er satt under andministrasjon og skal avvikle 103 av 219 utsalg.
Mer detaljer om HMV finnes her http://en.wikipedia.org/wiki/HMV_Group

Videoutleie er også en bransje som er utsatt av disruptive teknologiers inntog. Det er lettere for forbuker å finne ønsket innhold på internett i steden for å reise til videoutleier for å hente filmen og deretter reise tilbake med mediumet dagen etterpå. 48DVD er en ny og spennende metode for å fjerne litt av bryet med å oppsøke videoutleier. Dvd virker i 48 timer og deretter kan mediumet kastes. Miljøaspektet rundt denne teknologien er nok ikke helt stueren. Se her for mer info: http://48dvd.com