FIRST® LEGO® League 2015

Publisert: 21. september 2015 i Teknologi
Stikkord:, , ,

FIRST LEGO League (FLL) er en kunnskapskonkurranse for barn og unge mellom 10 og 16 år. Konkurransen går ut på å forske på og foreslå en løsning på en gitt samfunnsaktuell utfordring. Denne kalles «årets oppdrag» (se oversikt under) og slippes rundt midten av september hvert år. Løsningen presenteres på en turnering etter åtte ukers prosjektperiode. Lagene består av en voksen veileder og en gruppe barn. Konkurransen arrangeres av stiftelsen FIRST Scandinavia for å stimulere interessen for realfag og teknologi blant elevene.

 

I år skal jeg være med som frivillig forelder og forsøke å bidra til at deltagelsen blir givende og lærerik for vår eldste sønn og klassekameratene hans.

Litt om konkurransen:

Det finnes fire hoveddeler av konkurransen. Først blir elevene intervjuet av et panel av dommere,og blir målt i samarbeidet. Deretter skal studentene demonstrere at roboten som de bygget er utformet for de hensiktsmessige oppgavene som ble gitt (de ser for effektiv design, bruk av sensorer, etc. For det tredje må studentene gjøre et forskningsprosjekt og gi en kort presentasjon til et panel av dommere på den undersøkende problemløsningen som de har fullført. Sist må studentene bruke robotene de designet for å gjennomføre en rekke oppgaver på oppgavebanen. FIRST Lego League (FLL) teamene bruker Lego MINDSTORMS prosjektpakke for å bygge små autonome roboter og fullføre gitte oppgaver. Hver robot er bare tillatt å bruke et visst antall sensorer og motorer. Team i ulike deler av verden har forskjellige tider avsatte for å fullføre byggingen av roboten, på grunn av varierende dato kvalifiserende turneringer. De går på å konkurrere i FLL turneringer, like til den første Robotics Competition regionals. Hvert lag har til å konkurrere i et lokale / regionale kvalifiserende turnering før fremme til staten / provinsielle turneringer. Den største enkelt-dagers regional kvalifiserete turneringen har vært First State Roboter og First State FIRST LEGO League i Wilmington, Delaware.

FLL´s kjerneverdier er:
Vi jobber sammen som et lag.
Vi arbeider sammen for å finne løsninger, med veiledning fra våre veiledere.
Det vi lærer, opplever og erfarer er viktigere enn det å vinne.
Vi deler våre erfaringer med andre.
Vi er gode konkurrenter.
Vi er vennlige og profesjonelle i alt vi gjør.
Vi har det gøy!

I 2015 heter utfordringen for FIRST® LEGO® League lagene TRASH TREK℠.
Fra reduksjon, innsamling, sortering, til smart produksjon og gjenbruk, – hvordan skal vi løse utfordringen i fremtiden?

Kilder:
wikipedia (https://no.wikipedia.org/wiki/FIRST_Lego_League)
http://www.hjernekraft.org

Reklamer

Kanskje det er dette vi vil ha i stuen vår? En hel vegg som består av en stor skjerm samt separate skjermer på andre vegger.
Presentasjon av metadata samtidig som du ser fotball? Er dette fremtiden?

Se videoen og bedøm selv!

Video  —  Publisert: 17. september 2013 i Teknologi
Stikkord:

 

Underdekning av undervisningspersonell i år 2020 på ca. 11.000 lærere, underdekning på helsepersonell i år 2035 kan bli hele 136.000 årsverk, i 2020 skal Norge ha en halv million flere innbyggere enn i dag og i 2030 skal vi være ytterligere en halv million! Disse tallene innebærer at samfunnet Norge i 2030 har en mengde utfordringer som skal håndteres! Hvordan skal samfunnet klare å ta vare på unge og gamle i framtidens underskudd på kvalifisert arbeidskraft, hvordan utnytte ressursene slik at underdekningen på arbeidskraft blir minimalisert. Svaret kan ligge på flere plan og nivå, for eksempel ved å gjøre yrkene mer attraktive gjennom økte lønninger, flere velferdsgoder eller mer interessante arbeidsoppgaver. Selv om at det sikkert nok kan gjøres mange grep for å tiltrekke seg flere arbeidstakere tror vi ikke nevnte tiltak er nok i seg selv, det synes også ganske åpenbart at teknologiutvikling står sentralt som løsning på mange av våre felles utfordringer.

Det er likevel ikke slik at innføring av teknologi er enkelt, det er ikke bare å si “vær så god, her har du et hjelpemiddel som vil gi elever og studenter stor nytte!”. Samspillet teknologi, samfunn og organisasjon virker å være et komplisert samspill, det er ingen automatikk i at ny teknologi tas i bruk umiddelbart i samfunnet og organisasjoner, og det er heller ikke gitt at endringer i samfunnet og organisasjoner automatisk adopteres i teknologien

Teknologiutviklingen går svært raskt, spesielt innen ikt er tempoet så høyt at det er vanskelig å orientere seg. Hastigheten endrer vilkårene for bransjer og institusjoner på svært kort tid. Det er også slik at teknologien spres på kort tid, uavhengig av landegrensene. Teknologiutviklingen påvirker både samfunnsutviklingen og den økonomiske utviklingen. Utviklingen virker også direkte inn på folks hverdag for eksempel gjennom tilbud av nye typer digitale tjenester.
:
Samfunnet endres sammen med teknologiutviklingen. Eksempelvis er det i dag mulig, i praksis for hvem som helst, å publisere innhold som kan distribueres til hele verden. Det er også slik at det er vanskelig å fjerne informasjon fra det nye nettsamfunnet. Når det først er tilgjengelig på internett så er det stor sannsynlighet for at det vil være der i all framtid.

Med teknologiutvikling endres også organisasjoners (offentlig forvaltning, frivillige og bedrifter) måte å operere og virke på. Trenden ser ut til å være flatere organisasjonsform og økt nettverksbygging, og ikke minst ser man et større fokus på den enkeltes personlige læringsnettverk! Det er en forholdsvis mange teknologier som for tiden utfordrer dagens læringsprosesser, hvordan skal skolen for eksempel forholde seg til Kahn academy, MOOC og/eller det kanskje mest kjente – Facebook, LinkedIn og Twitter?

Vi mennesker har en tendens til å holde oss til det som er kjent, det vi vet vi behersker og som fungerer for oss. Det er kun et fåtall som naturlig utfordrer det aller siste, med mindre mange har gjort det før oss og anerkjent det. Vi påvirkes av mange faktorer rundt oss og hvilke nettverk vi er en del av. Dette gjelder både formelle og uformelle nettverk. Om bedriften vi jobber i har vedtatt at vi skal ta i bruk nye teknologiske plattformer og sosiale medier for å utvikle arbeidsmetoder (og utnytte resurser på en bedre måte), er det ingen garanti for at det er det som faktisk skjer. Hvorfor er det slik?

Evner vi ikke å omstille oss raskt nok pga en satt bedriftskultur, er det måten vi er strukturelt organisert på, eller er det andre og mer sammensatte faktorer som spiller inn her?
Vi ønsker å se nærmere på ulike faktorer som spiller inn for at for at vi skal evne å ta i bruk nye teknologier tidligere, som for mange kan gjøre arbeidsprosesser enklere og mer lønnsomme. Noen får det til og lykkes med det. Hva gjør de, som andre ikke gjør?

Teknologiutvikling og samfunnsendring er et omfattende tema, og det kan være utfordrende å belyse alle sider av teknologi, samfunn og organisasjon i denne sammenheng. Vi ser at dette samspillet er interessant, og vi ønsker å se nærmere på dette fagområdet.

Lloyd KlüwerTrond Notland og Tor Inge Hegvold

Er epoken med fysiske medier over…?

Publisert: 13. mars 2013 i Teknologi
Stikkord:

Bilde

Den ene platebutikken etter den andre legger inn årene og må gi tapt for nettsamfunnet og dets effektive distribusjon. Avstanden mellom fabrikk og konsument er tilnærmet borte og dagens strømmingstjenester overtar for tradisjonelle distribusjonskanaler. Blant de store kjedene har blant annet britiske HMV. De åpnet sin første butikk i Oxford Street i 1921 og har hatt et stort antall utsalg over hele verden. I 2013 var det altså nesten slutt for denne giganten innen tradisjonelt platesalg. De er satt under andministrasjon og skal avvikle 103 av 219 utsalg.
Mer detaljer om HMV finnes her http://en.wikipedia.org/wiki/HMV_Group

Videoutleie er også en bransje som er utsatt av disruptive teknologiers inntog. Det er lettere for forbuker å finne ønsket innhold på internett i steden for å reise til videoutleier for å hente filmen og deretter reise tilbake med mediumet dagen etterpå. 48DVD er en ny og spennende metode for å fjerne litt av bryet med å oppsøke videoutleier. Dvd virker i 48 timer og deretter kan mediumet kastes. Miljøaspektet rundt denne teknologien er nok ikke helt stueren. Se her for mer info: http://48dvd.com

Ved en tilfeldighet kom jeg over denne appen som faktisk kan benyttes til å lese av puls ved hjelp av det innebyggede kameraet i smarttelefonen din. Min umiddelbare tanke var at dette ikke kunne være nøyaktig nok. Men etter å testet applikasjonen i noen dager så kan jeg hvertfall konstatere at den viser noenlunde like resultater hver gang. En kjapp tur opp og ned trappen gir utslag i høyere puls i applikasjonen.

Hvordan er dette mulig da?

Cardiio´s teknologi er basert på banebrytende forskning utført ved MIT Media Lab. Hver gang hjertet ditt slår, blir blod pumpet rundt omkring i kroppen og selvfølgelig også inn i ansiktet ditt. Denne svake økningen i blodvolum viser i huden. Ved hjelp av en avansert programvare kan kameraet i telefonen din lese disse ørsmå endringene i huden som ikke er synlig for det blotte øye og dermed beregne din puls!

Når du har gjort avlesning noen dager kan du lese av gjennomsnittsmålinger i 7 eller 30 dagers intervaller. Applikasjonen gir også noen anslag på ditt formnivå og antatt levealder. Noe av dette kunne de spart seg for, da jeg vil tro at det er mer enn hvilepuls som avgjør din levealder. Men likevel, det kan være nyttig å kunne måle din hvilepuls uten å måtte benytte pulsklokke eller andre enheter med denne funksjonen.

Per i dag så ser det ut til at applikasjonen antar at jeg skal bli 97 år…

Oppsummert så er dette en ganske interessant applikasjon. Med relativt rimelige kameraer kan jeg altså nå i 2013 lese av pulsen min, med min smarttelefon, når det måtte passe. Tenk hva dette kan bety for hjemmediagnostikk i fremtiden…

Bilde

Applikasjonen kan lastes ned fra App Store og koster per dags dato NOK 21,-

Kjøpes her

Appen kan benyttes på både iPhone, iPad og iPod. Det eneste som kreves er et kamera på skjermsiden av enheten.

Digitalis ruptimus vulgaris!

Dette var det første som ble presentert på skjermen til Arne Krokan i dag. En kryptisk start på en interessant dag med innhold som er litt vanskelig å oppsummere for uinnvidde. Det er snakk om den digital hverdagen. Er det noe alternativ til den digitale hverdagen da?? Ja kanskje det. Eller nei, den digitale hverdagen er her for lengst. Det er kanskje bare vi, samfunnet, organisasjonene og menneskene som ikke henger med? I studiet skal vi jobbe 100% digitalt blir vi fortalt. Det er da selvfølgelig et paradoks at vi da får utlevert en kulepenn og papir i en fin  pappboks (!)… At det var en liten boks med mintdrops i esken var en fin bonus.

Dagen har introdusert mye nytt og noe kjent materiale. For det første så ble vi «tvunget» til å skrive felles referat samtidig!!! Er det mulig da? Ja på en måte så tror jeg at det fungerte. Vi benyttet tjenesten etherpad via http://samskrive.ndla.no Dermed satt det altså 20 personer å noterte i det samme dokumentet samtidig, uten at vi hadde blitt enige om noen spilleregler på forhånd. Jeg ser frem til å lese dokumentet og se om jeg forstår noe av det.

Teknologi endrer arbeidsprosesser…

Samskriving, twitter, hashtags, sosiale nettverk, wikispaces, tweetdeck, wordpress,

20130108-133519.jpg

Første samling er i Oslo i morgen og jeg ser frem til å sette i gang med studium. Foreløpig har jeg sett gjennom pensum og fått noenlunde oversikt ov er hva som venter meg fremover.

Jeg gleder meg til å bli kjent med Arne Krokan som er foreleser for Teknologiutvkling og samfunnsendring.

Arne Krokan er professor ved institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU. Mer fra Arne finner du på bloggen til Arne